Allting ordner seg for kjekke jenter

Med varierande grad av online tilstedeværelse, kjapp til å slette gamle blogg-innlegg og tweets samt sporadiske oppdateringer til tross, så fikk eg lyst å oppsummere litt tanker igjen her inne. Sist eg skreiv hadde vi fått beskjed om at jobben kom til å legge ned og eg fekk tilbud om å flytte på meg som eg takka nei til, men heldigvis så ordna det seg siden eg var så heldig å få det eg faktisk trur er min drømmejobb! Eg starta no i januar og har vært supert hittil, kjempetravelt og utfordrande og mykje nytt å forholde seg til. Har begynt som konsulent hos et av “the big 4 accounting firms” og dette trur eg er midt i blinken for meg. For øyeblikket er eg utleid som midlertidig sjef i ei bedrift som jobber opp mot olje&gass så det er ganske likt det eg gjorde før – samtidig som eg får virkelig bryna meg på prosessforbedring, Lean og organisasjons-utfordringer og møte masse flinke og intressante folk! Stortrives så langt.

Eg syns vi har vært flinke med valga vi har tatt som familie, vi valgte å ikkje bli den internasjonale expat-familien etter å ha smakt litt på den typen liv i Houston, det er mange ulike sider av et slikt liv, nokre er positive og nokre er negative, men for oss var nok det rette å komme heim igjen. Både eg og mannen har fått spennande jobber alikevel, og får fortsatt masse utfordringer. Vi prøver alikevel å beholde litt av det internasjonale som vi fortsatt liker ved at vi jo omgås ein del tidligere og nåværende kollegaer fra ulike land, 3-åringen kan både tall og farger på engelsk og vi tar ein liten utenlandstur når vi får sjangs. Det som eg også ville være litt ekstra bevisst når vi flytta heim igjen var å være fortsatt åpen for nye ting, og det syns eg at eg har klart faktisk. No har eg vore på diverse nettverks-treff, innefor felt som intresserer meg eller berre for å utvide horisonten, har møtt opp åleine og fått nye bekjentskap, og det skaffa meg jo faktisk også et jobb-intervju. Eg er blitt med i fylkesstyret i ein anna organisasjon som har jobber for ting eg syns er viktige i samfunnet vi lever i. Eg har blitt med på jente-trim i den lokale gymsalen, og til og med starta klubb med mødre fra barnehagen!

Så til tross for at kverdagen forsvinner i jobb, lego og sofa så har eg klart å utvide bekjentskapskretsen og gått igjennom prosessen med å miste jobben, være jobbsøker og så få meg en ny jobb som eg trives veldig godt i! Har masse planer for hus og heim, og der er det ofte planleggingen som er best, for vi kjem jo på nye ting og forandrer meining heile tida og det er ingenting som haster, vi har det veldig fint i huset vårt.

Poenget mitt var vel at allting ordner seg for kjekke jenter – positiv innstilling og et åpent sinn er viktig! Ta sjangsene som byr seg og skap det livet man ønsker seg ved å velge vekk noen ting og sørg for å nå andre mål som ein setter seg i livet. Skriv lister. Ha ei notisblokk for tegninger og planer – og kanskje blogge litt i ny og ne som erstatning for dei gamle dagbøkene – eg gjekk igjennom dei for ikkje så lenge sidan og det var jo faktisk ikkje så pinlig å lese dei som eg hadd trudd! Meg sjølv som 14 år er jo ikkje så ulikt meg sjølv som 34, klokere har eg blitt men mykje av meiningane har eg beholdt, og det som var ekstra kjekt å oppdage var jo at mange av drømmane eg hadde har eg no oppnådd! (*stryker ut på listene*)

So long

1 year later

Så har det allerede gått eit år. Vi har budd heime i det fine huset vårt i den fine hagen vår eit heilt år etter vi flytta heim igjen fra Amerika. Det har gått så fort! Barnehagestart, ny (krevande) jobb som sjef for både ingeniører og produksjonssjefer, hadde ikkje trudd at eg skulle få ein slik jobb men var jo berre å hoppe i det siden dei hadde trua på meg. Det har gått heilt greit også trur eg, kunne sikkert vore bedre men kunne også vore værre – jobben altså. På privaten har alt vore topp, har satt så utrulig pris på frisk luft og rein natur rett utafor døra. Turer opp i åsen bak huset med hunden eller ned til sjøen. Familien nær. Gamle venner. Intressant jobb. Ikkje minst ei lykkelig datter og fornøyd mann, kan ikkje ha det bedre egentlig. 

Men – no blir det ein endring igjen, ufrivillig sådan, dårlig økonomi med produksjon i dyre Norge mot billige Asia og dei vil legge ned fabrikken der eg jobber.. så vil eg flytte dit det er jobben min flytter? Helst ikkje. Vil bu her. I huset til bestemora mi. Der epletrærne vart planta av bestefar. Der jenta mi skal få røttene sine. Så no må det endringer til igjen – prøver å sjå positivt på det, nye muligheter og alt det der. Kanskje prøve noko nytt. Nytt område, prosjektleder, konsulent – eit eller anna innen administrasjon ivertfall. Helst i Bergen, vil helst bli på vestlandet no. Mellom bakkar og berg 🙂

Mammalivet i USA

Tags

jobb, mammalivet, usa

Då var eksamen overstått for denne gang og eg har kun 3 veker før eg er tilbake i jobb i Norge og kvardagslivet – langt vekke fra 35 grader, basseng og Playdates med andre hjemmeværende mødre i Houston. Akkurat no prøver eg å nyte alt eg kan det som er annerledes her borte som eg sikkert kjem til å savne når eg er heime igjen. Skal prøve å ta med meg expat-mentaliteten med å ville utforske og oppleve nye ting sjølv om eg er heime igjen. Det er mykje spennande ein kan finne på heime også om ein ikkje blir så fast i sofaen som det er lett for å bli. Skal prøve å være åpen for nye opplevelser og nye mennesker sjølv om eg er heime i vante omgivelser.

 

Har lyst å oppsummere litt av korleis det er å være litt på innsiden av mammalivet her i USA, er glad eg har blitt kjent med fleire lokale damer samt andre expat-damer, det er ein litt spesiell opplevelse som er godt å få med seg, lærer mykje om meg sjølv, min bakgrunn, at kva som er normalt heime ikkje alltid er normalt andre stader, og kva systemer som fungerer og kor mykje familiepolitikken i landet har å sei.

Såg ein video på Upworthy som eg syns var veldig bra HER, men skal prøve å summere opp litt kva ho seier, ellers er det meir fra samme dame i denne LINKEN.

Et av problemene og grunnene til at mine medsøstre her borte er heimeværande er at barnehage (pre-school og kindergarden) er veldig dyrt, kan koste like mykje som College! Det lønner seg rett og slett ikkje for damene å være i arbeid. Vi sjekka lokalt her siden vi tenkte kanskje jenta vår kunne gå et par dager i veka slik at eg fekk litt bedre tid til studiene, men det kosta faktisk 4500 NOK i mnd, full veke kosta nesten 9000 NOK, i Norge er maks pris 2300 pr mnd. Den som vi sjekka var heilt ordinær og ingenting spesielt med såvidt eg veit, så dette var nok kanskje sånn midt på treet.

I videoen eg linka til over snakker ho om ROI´en (Return on Investment – det man får tilbake av investeringen) man oppnår ved at man har mulighet for barnepass, foreldre får jobbe, barn utdanning, 1 dollar investert i dette gir 7 dollar tilbake til samfunnet, med blandt anna lavere kriminalitet, mindre “Naving” etc.

Ho nevner også “the maternal wall” – kvinner med barn tjener mykje mindre enn andre, og spesielt enslige kvinner kommer veldig dårlig ut. Kvinner får ingen støtte for permisjon, ingen sykedager, ingen rett til å amme mens de jobber, så dei som har en mann som kan forsørge seg havner fort utenfor arbeidslivet.

Det som hjelper er sjølvsagt ting som vi har i vårt eget fantastiske land med subsidiert barnepass, permisjon, sykedager, dette vil gjere til at kvinner kan delta i arbeidslivet og lønnsgapet vil minske – skattebetaler og samfunnet generelt vil tjene på at det tilrettelegges for en meir familievennlig politikk.

Det er ingen tvil om at det er mange ressursterke damer med unger som etterkvert er gamle nok til å være i barnehage som går heime her borte, industrien og samfunnet ellers går glipp av mykje her. Det er heller ikkje tvil om at mykje av energien og ressursane til desse mødrene blir satt inn i frivillig arbeid for ungane, både barnehage og skulen forventer og er vant til ekstremt mykje involvering av heimeværande mødre til alt fra kakebaking til organisering av aktiviteter, små oppmerksomheter til lærere og så videre.

Både store og små har godt av å komme seg litt ut av huset, få eit miljø og omgangskrets utenom kun familien. Merker sjølv på humøret om det går et par dager der eg ikkje får møtt andre eller har nokre planer. Eg vil ikkje sei at det skal være enten karriere eller heimeværende, eg trur dei fleste ønsker å kombinere dette på ein fornuftig måte, eg har blitt kjent med damer som kun hadde 3 veker heime og andre som går heime fulltid mens ungene er i barnehage. Ingenting er 100% feil eller rett – ingen bør dømme andre anngående sine valg. Problemet oppstår er når ein ikkje har reelle valg, og kva konsekvenser dette får for ein sjølv og samfunnet ellers.

Hadde besøk i dag av ei anna expat-dame, vi snakka om at eg skulle tilbake i jobb snart, eg spurte om ho ville tilbake i jobb eller ikkje, ho sa at det ikkje frista å begynne å søke jobb på nytt. Då må man jobbe lange dager og “bevise” kva man er verdt på nytt, og det er ikkje så lett å kombinere med småbarn – lange dager i andre land er som ein veit faktisk ikkje 8-16. Det er nok også litt med at man mister litt sjølvtilliten på å være utenfor arbeidslivet ei stund, kan ein måle seg – og passe inn fortsatt? Der ser eg virkelig fordelen med å holde kontakten med arbeidsplassen, eller holde en fot innenfor, og kor bra det er for meg å komme tilbake til min gamle arbeidsplass der dei kjenner meg og veit kva eg står for. Ikkje minst er det i Norge med grei arbeidstid, ferie og mulighet for å være heime med sjukt barn uten å få sparken.

Det positive med å være heimeværende og generelt bu her i USA er at alt er så utrulig lettvint. Alt er tilgjengelig med bil, ingen problem å finne parkering, dei er også store og ikkje minst gratis! Det er masse aktiviteter ein kan delta på alle dager i veka (om ein betaler for det), vi har gått på musikk, lek&sang, yoga for baby, treningsstudio med barnepass, leikeland og parker så det har igrunn ikkje vært mangel på aktiviteter.

Det er utrulig enkelt å komme seg ut av huset når ein kun trenger ei t-skjorte og ein shorts, ingen lange strømpebukser og bobledresser. Ikkje like enkelt å gå tur i nabolaget pga dårlig tilrettelagt for fotgjengere, men om man går i parker eller handlesenter (!) så går det så greit. Mange går faktisk tur i handlesenterene pga der er det jo både trygt og luftkondisjonert. Så har man leikeområder og food-courts. Alt er så enkelt og greit liksom. Folk her borte er utrulig imøtekommande, vennlige og høflige. Ikkje falske. Litt mykje snakking med fremmede i butikken for folk fra Norden – men vi takler det.

Vi har hatt eit veldig fint år her borte, opplevd mykje og blitt kjent med kjekke folk – angrer ikkje på at vi tok denne muligheten. Det krever litt omstillingsevne og organisering men resultatet har blitt som vi hadde tenkt og liker tanken på at vi har gjort noe litt annerledes og skapt minner for både store og små!

Endringer & valg

Tags

konsekvenser, livet, valg

Er midt i en prosess der vi er litt usikre på hva som skjer fremover, jobb og bosted. Er ikke så lett når begge har lyst å ha en god jobb og vi jobber i et internasjonalt selskap å kunne bestemme helt hva man vil selv. Så er det det å vite hva man faktisk vil.. Selvfølgelig kan vi styre litt og ingen kan tvinge oss til noe, men det er jo alltid konsekvenser av valg man tar..

 

Vi er litt her nå…kaos i hodet. Den ene dagen frister Norge og det trygge, den andre noe nytt og spennende..

Likte også denne quoten som jeg leste på Frøken Makeløs sin blogg – som forøvrig er en av mine favoritter!

 

‘Life is change. Growth is optional. Choose wisely´

Så – hva skjer? Vi får se.

Enda et innlegg om kvinnerollen i dagens samfunn

Tags

1-åringer, barnehage, feminisme, samfunn

Her er noe jeg skrev i fjor rundt kvinnedagen på min andre blogg (nå kun engelsk der):

Til dere som tror at likestilling vil si at kvinner skal være som menn – hva er da egentlig poenget med kvotering? Hele poenget med at det skal være en blanding av kvinner og menn er jo nettopp at vi er forskjellige, vi ser ting på forskjellige måter, vi har ulike egenskaper i kraft av vårt kjønn. Vi skal bruke disse egenskapene til det felles beste – ingen nyskapning skjer når alle tenker likt! Dette er bakgrunnen for bedrifter som ønsker fokus på både likestilling og at man skal ha ansatte fra ulike kulturer. Det må være lov for kvinner å være interessert i å bake og ha det fint rundt seg uten at man dermed motarbeider feminisme, å være feminin er ikke å være i mot likestilling.

Bilde fra Pinterest

Jeg for min del fikk en aha opplevelse da jeg var på et kurs i regi av jobben om kvinner i arbeidslivet. Tidligere var det jo gjerne slik at kvinner måtte oppføre seg som menn for å kunne klatre i jobben, de var tøffe og harde Thatcher damer. Kledde seg som menn og snakket som menn. Dette virker jo egentlig mot sin hensikt, hva er da poenget med kvinner i ledelsen om de likevel oppfører seg som menn?

Kvinner er typisk sterke på samarbeid og er gode med kommunikasjon, empati og forstår følelser, man presser ikke gjennom ting, men man samarbeider og kommer frem til et gjensidig ønske om å utrette noe. Samfunnet nå er også et mer kunnskaps og informasjonsbasert samfunn, nettverk erstatter hierakiene og dermed er de typiske feminine verdiene viktigere – både for menn og kvinner.

Les mer om dette i denne artikkelen: When women lead

For meg ble disse kunnskapene frigjørende, jeg hadde til da hatt en ganske ‘maskulin’ kvinnelig sjef og tenkte at det var tydligvis slik det måtte gjøres for å bli sjef i dette firmaet, og hadde tenkt at jeg var for snill og lite tøff. Etter denne dagen følte jeg derimot at det var nettopp på grunn av mine ‘myke’ verdier jeg faktisk var god, jeg er god til å snakke med mine kollegaer, skape et godt miljø, har empati og forståelse, det er ikke dermed sagt at jeg godtar at folk ikke gjør jobben sin, men jeg vil helst at folk skal ha lyst å gjøre jobben sin, ikke på grunn av at jeg sier hva de skal gjøre. Jeg fikk til og med en tilbakemelding fra samme sjef om at jeg jeg kan være tøff men på en smidig måte og det er jo forsåvidt greit 🙂

Forøvrig har jeg ikke turt å skrive at jeg er femininst i bio’en min på tvitter nettopp på grunn av alle de negative stigmaene knyttet opp mot dette ordet, for eksempel at man automatisk er mannehatende Ottar dame om man er feminist. Min forståelse av ordet er positiv – men føler kanskje jeg ikke vet nok om det eller har gjort meg fortjent til å kunne definere meg som feminist, derfor har jeg skrevet at jeg er opptatt av det – og ønsker å lære mer, derfor har jeg nå gått til innkjøp av den ganske tykke boken til Simon de Beauvoir – Det annet kjønn, så skal lære meg mer slik at jeg kan få en bedre forståelse! (edit: har fortsatt ikke lest denne..)

Det er mange meninger og mye mer som kunne vært sagt om dette temaet men ville bare få fram et par poeng og til slutt si at jeg har det fantastisk bra som kvinne i Norge – har fått utdannelse, spennende jobb og har en mann som tar mer enn sin del av husarbeidet, takk til alle kvinner og menn før min tid som har gjort det mulig for meg å ha det så bra som jeg har det i dag! 🙂

Vil bare legge til etter årets debatter i avisene at jeg syns ordet feminist er enda mer belastet og jeg vet ikke hva det egentlig innebærer lenger, den orginale meningen blir jo nesten litt meningsløs dersom alle forstår noe annet med ordet. En annen ting er at jeg er fasinert over norske kvinner som klager over hvor fælt de har det, det hjelper veldig på å bo i utlandet for å se hvor bra ordninger vi har hjemme, det er faktisk ingen som “river småbarn fra brystet til mødrene, og tvinger de ut i karrieremaset” som alt annet i livet så består det av valg.

Vi har tross alt rett på et års ekstra ubetalt permisjon – og få jobben tilbake! De tror meg ikke når jeg sier det her i USA. Vil man være hjemme får man jo endelig gjøre det, og ta de konsekvensene det medfører, og viss ikke har vi jo tross alt subsidierte, kontrollerte og organiserte trygge barnehager der våre barn kan være fra de er et år, helt fantastisk spør du meg! Jeg klager ikke.

Analysering og rasjonalisering av livet

Tags

lister, livet

Jeg er ganske så rasjonell av meg til tider, veier for og i mot, lager lister. Det ble selvsagt laget en liste når vi skulle bestemme oss for å flytte hit til Texas for en periode, der sto det på pro-siden blant annet, mannens karriere, meg pause-år med tid for videreutdanning, slipper barnehage (fikk ikke plass uansett), nye opplevelser, sol & varme, avveksling fra hverdagen, bo litt urbant, svømmebasseng og et internasjonalt miljø.

På con-siden sto det: min karriere stagnerer litt, borte fra venner og familie, livskvalitet Norge vs USA (helsevesen, sosial, trygghet etc) hunden vår blir igjen i Norge, mister pappaperm, potensielt lange dager for mannen, der jeg er hjemme alene med datter uten nettverk.

Nå som vi har vært her snart et år ser jeg at de tingene vi tenkte på før vi reiste stemmer ganske godt, men det har gått veldig fint, siden vi var såpass realistiske, har bodd i utlandet før hadde vi ikke så mange illusjoner om et perfekt annerledes liv, visste at hverdagen følger en uansett, og når vi er sammen har vi det stort sett bra uansett hvor vi er.

Vi er definitivt blitt enda mer bevisst på hvor bra Norge er på alle måter, og det frister mindre å bo i andre land nå enn før, skal prøve å heller reise litt mer på weekendturer når vi bor i Norge igjen for å unngå at man blir rastløs.

Tilbake til lister og slikt, jeg liker spesielt å lage fine visuelle løsninger på komplekse data. Favoritt it-løsningen min som kom på jobben var en database der en kunne trykke på et par knapper og hente ut data, lage fine grafer på 5 minutter som eg tidligere hadde brukt timer på, først med å lage en database for å hente ut data, bearbeide i excel etc, ble plutselig løst ved et par tastetrykk. Poenget er jo at man kan bruke dataene til noe relevant, ikke bruke unødvendig mye tid på å finne frem data.

Uansett, nå er jeg i permisjon, bruker kun excel for å lage meg studieplaner og notater, og kan ikke hjelpe for at jeg lager meg en liten graf her og der, for eksempel for å analysere hvilke temaer som kommer hyppigst opp under eksamen.

Så liker jeg å tegne, har mine notatbøker der jeg skribler og noterer ned ting som jeg tenker på, ofte blir det en liten tegning i stedet for ord.

Lagde meg et lite venn diagram for å vise hva jeg ville få ut av oppholdet vårt her i Texas.

Til tross for min til dels klaging på byen vi bor i og staten, så har jeg jo en unik mulighet til å få gjort ting som opptar meg, med allverdens “tid” til rådighet. Jeg lagde en liste over ting jeg ville ha gjort mens jeg var her og det var blant annet at jeg skulle bli flink å trene; så jeg har begynt å jogge ca 2-3 ganger i uken, helt uvant for å være meg! Hjemme besto jo treningen stort sett av å gå tur med hunden. Jeg skulle studere, holder som sagt på med det og har gjort unna 3 eksamener.

Så skulle vi få med oss mange opplevelser, når jeg ser på bildene over hva vi faktisk har gjort her borte så har vi gjort ganske mye! En glemmer så fort når det er en kjedelig dag at vi har fått med oss mye kjekt som vi ikke hadde gjort der hjemme, nye steder og møtt masse hyggelige folk.

Det vi hadde lyst å få med oss når vi flyttet bort hit var bl.a: Ranch besøk, San Antonio, Galveston, Basket kamp, Dallas, Surf side beach – og alt dette og mere til har vi fått med oss.

Av aktiviteter jeg ville teste var; Mom&baby yoga, Music class for babies, babysvømming og Gymboree (play&music) – dette har jeg også fått gjort. Så nå mangler jeg bare å lære meg å spille tennis, men har tenkt å få det til før vi flytter hjem, måtte fixe noe form for barnevakt og noen å spille med, og det ser ut som jeg skal få til nå.

Begynner å se litt slutten på oppholdet, så nå gjelder det å nyte de positive tingene jeg har her borte, og det at jeg ikke må stå opp og stresse meg på jobb hver dag. Det er veldig fint! Samtidig som det er jo det jeg savner – å ha noe å gå til. Men en kan jo ikke ha alt hele tiden, nå er jeg her og har 5 måneder igjen, så skal prøve så godt jeg kan å nyte tiden! 🙂

Studieteknikker

Tags

MBA, studieteknikker

Jeg holder på å ta en MBA nå, det passet nemlig fint med at mannen fikk seg jobb i Houston og jeg er i permisjon, og jeg følte et behov for å bli flinkere i økonomi, regnskap og statistikk blant annet, så det får jeg altså nå. Tar utdanningen via Heriot-Watt i Edinburgh, som distance learning som passer meg utmerket i denne situasjonen, eksamen foregår på det nærmeste universitetet der man bor.

Så jeg hadde lyst å skrive et par ting som jeg har lært meg i det siste, som en oppsummering for meg selv og kanskje til nytte for andre.

Problemet er jo selvfølgelig å klare å være disiplinert nok til å faktisk få lest når man har sjansen – i mitt tilfelle er det ca 2 timer hver dag mens jenta sover. Det er f.eks nå – og her sitter jeg og blogger 😉 Det er ingen oppfølging eller oppgaver man må gjøre i dette studiet, dvs det er masse oppgaver men ingen som sjekker at man faktisk gjør dem, det er et faculty board man kan skrive inn og få hjelp av om man står fast men jeg merker terskelen er litt høy for å spørre om hjelp, tenker ofte at det sikkert ikke er så vanskelig og leser jeg litt til så finner jeg nok ut av det!

For det første, så er det å bare å komme igang, det er jo et evig problem, man finner jo alltid på noe annet som er mer interressant (sosiale medier f.eks) i det siste har jeg begynt å bruke en app med en klokke som sier når jeg har lest i 25 min da får jeg en pause. Må liksom ha litt rammer rundt lesingen merker jeg.

Ellers fikk jeg tips fra en av mine medstudenter om SQ3R teknikken, les mer om denne her for eksempel, denne prøver jeg å følge.

SURVEY, QUESTION READ, RECITE OG REVIEW:

Survey: Skumles kapitlene og få en oversikt over hva som er viktigst. Lag et mentalt kart over layouten i boka, og skriv ned alle ord som er uthevet, overskrifter og bildetekster. Question: Still deg selv spørsmål om hva du vil få ut av lesingen mens du skummer gjennom pensumboka. Snu overskriftene om til spørsmål. Read: Les, stopp og noter samt still deg selv spørsmål underveis. Dette hjelper deg når du senere skal gi mening til det du har lest. Recite: Når du er ferdig med et kapittel, ha en minitest for deg selv. Hva kan du, og hva bør du lese igjen? Review: Gjør dette steget en dag etter de andre. Se på spørsmålene du har skrevet ned – kan du svare på de uten problemer?

I tillegg merker jeg hvor utrolig viktig det faktisk er å gjøre oppgavene! Ikke bare lese tekst som jeg har lett for å gjøre, det funker bare ikke i de numeriske fagene, for å få forståelse må man faktisk gå gjennom oppgavene og gjøre de selv, den sitter langt inne. Jeg føler nemlig det er kjappere og kan kjekt stryke ut et kapittel på leseplanen min ved å bare lese teksten, forståelsen derimot har en tendens til å komme rett før eksamen når jeg faktisk gjør gamle eksamensoppgaver.

Så trikset er altså å begynne å gjøre eksamensoppgaver og bruke testene i teksten aktivt tidlig i lesningen! Har vært litt flinkere til dette nå, men må bli enda bedre, dagene flyr! Plutselig er eksamen der og jeg stresser med alt jeg ikke har fått gjort.

En annen ting jeg prøver å trøste meg med er at dersom det hadde vært enkelt så hadde det ikke vært vits i å ta denne utdanningen, jeg har aldri vært glad i matte og nå tvinger studiet meg til å bli bedre, noe som var litt av poenget. Jeg tror at det meste er oppnåelig dersom man bruker tid og energi på det, man må være litt standhaftig rett og slett!

Så – nå skal det studeres litt her! 🙂

The American Dream

Tags

amerika, expat

Houston

 

Jeg er ingen fan av den såkalte “American Dream” – i den forstand at man skal få seg sitt palass og sine fancy biler og at dermed skal man være suksessfull. Det at noen har (for) mye betyr at andre har mindre, og det er veldig tydelig her i Houston. Det er ekstrem overdådig rikdom ved siden av fattige desperate mennesker. Ressursene er veldig ulikt fordelt, det sosiale hjelpenettverket er i stor grad bygget opp rundt veldedighet, som kan være bra men også ha sine negative sider, fikk nettopp tilsendt noen kommentarer fra en Guardian artikkel fra mannen min som var veldig gode:

Og gode kommentarer fra folk:

o Charities paper over a fundamental social problem – that the economy in the US results in some people not being able to afford to eat. Charity treats symptoms, not diseases.

The state, working properly, has to treat the symptom, because its incentives are completely different. It’s interesting that the right, who like to talk in terms of incentives, fail to grasp this. For example, only the state has an interest in eliminating unemployment as a social issue.

Oscar Wilde:   Charity is not a solution: it is an aggravation of the difficulty. The proper aim is to try and reconstruct society on such a basis that poverty will be impossible. And the altruistic virtues have really prevented the carrying out of this aim.

Just as the worst slave-owners were those who were kind to their slaves, and so prevented the horror of the system being realised by those who suffered from it, and understood by those who contemplated it, so, in the present state of things in England, the people who do most harm are the people who try to do most good; and at last we have had the spectacle of men who have really studied the problem and know the life – educated men who live in the East End – coming forward and imploring the community to restrain its altruistic impulses of charity, benevolence, and the like.

They do so on the ground that such charity degrades and demoralises. They are perfectly right. Charity creates a multitude of sins.

En annen ting som jeg har problemer med her jeg bor midt i “The American Dream” – i olje-expat verden betyr det også at vi er tilbake til 50-tallet, kvinnene er hjemme med barna. Eller ikke nødvendigvis det heller, barna går jo i barnehage, og på skole. Huset blir vasket av andre, hagen og bassenget likeså. Så hva gjør husmoren? Shopper, trener og blogger. Blir en del desperate housewifes av sånt. Det er jo selvfølgelig de som liker dette livet også, det er jo på mange måter en drømmetilværelse for mange der man går hjemme i snøslaps og drømmer å bare bruke dagen til akkurat det man vil i et varmt land.

Men tenk etter, hvor spennende er det egentlig å ha ingenting å gjøre dag etter dag, uke etter uke. Hvor mye bidrar man med til felleskapet? Barna blir jo tatt hånd om på skole/barnehage og huset er ikke så krevende til tross for størrelsen. Så kan vi jo diskutere men hva er alternativet?

Mannen har fått seg spennende jobb som ser bra ut på CV´en, kvinnen vil jo være med familien, det er ikke så lett å få seg deltidsjobb, eller vikariat i en relevant passende stilling. Kravene til en kontorjobb her borte er mye høyere enn hjemme når det kommer til arbeidstid, så skal barna være i barnehage/skole til sent på kveld? Det er jo heller ikke et fristende alternativ, dessuten koster barnepass såpass mye her at det kan nesten gå i minus om faktisk kvinnen skal arbeide.

Jeg blir provosert av å tenke på dette, hva skjer med kvinnenes karriere og selvstendige liv? Pensjonen? Man blir en tilskuer til mannens karriere og jobb, en sjåfør for barna, skape et “perfekt” bloggehjem der man kan ha lunsjene med de andre hjemmeværende, behovet for materielle ting blir stort. Før vi kom hit så vi en god norsk film som hette Limbo, fra expatmiljøet på Trinidad på 70-tallet. Den gjorde oss veldig sikker på at vi aldri skulle oppsøke expatlivet, men så fikk mannen et tilbud ja.. som vi ikke sa nei til – og her sitter jeg!

Uansett – det går fint, vi opplever dette livet nå, vi prøver å gjøre ting som vi kan leve med – har leilighet, “kun” en bil, har ikke kjøpt mye nytt. Vi blir bevisst på hva vi har hjemme i Norge, av sosiale goder og trygghet. Mannen min er heldigvis veldig enig med meg om alt dette her, jeg skal tilbake til jobb i Norge etter permisjonen min er ferdig, og glad er jeg for det!

Sosiale medier – et glansbilde av livet?

Det har vært mye diskutert i ulike medier at man framstiller seg på en falsk måte gjennom de forskjellige sosiale mediene, man viser et glansbilde. Her er den siste artikkelen jeg leste om det i Aftenposten. Argumentasjonen er at man aldri snakker om krangling og rot men bare viser de idylliske skiturene og skryter av sine koselige stunder med familie og venner. Jeg har litt problem med å forstå denne kritikken og har tenkt at det er da jammen bedre med skryting på Facebook, enn de som deler alt av sine intime problemer – til alle sine bekjente.

Husker også noen som sa en gang noe som er veldig sant – det regner aldri på bilder. Det er ikke noe nytt at man kun tar bilder fra hyggelige stunder og når det er fint vær! Hvem er det egentlig som går på lokalbutikken iført sine styggeste klær og klager over hvor jævlig livet er?

Image from The Conversation Prism

Tror litt av problemet er at man deler for mye med for mange. Det oppfattes som kun skryting dersom du ikke har et nært forhold til personene, dine nærmeste syns nok det er hyggelig å se på alle bildene av ungene og turene du er på – men naboen og de du gikk i klasse med på ungdomsskolen er nok ikke like interessert.

Jeg har nylig blitt mor men har vært litt bevisst å ikke spamme mine 300 bekjente på Facebook med babybilder og oppdateringer, jeg har en privat blogg for familien der vi skriver litt om det som skjer med babyen og oss, og legger ut bilder av familien for familien. Jeg har også tatt i bruk Path, men der er det kun meg, min mann og min mor som får daglige oppdateringer om antall timer søvn og andre store hendelser som at i dag gikk vi tur og leste en bok – har tilpasset kommunikasjonen til markedet med andre ord.

Facebook har også grupper som er smart når man ikke ønsker å dele alt med alle, jeg har en egen gruppe for nære venner og en gruppe for en del av familien, veldig greit! Bildene og statusoppdateringene som jeg nå deler med alle er generelle og ting jeg kan tåle står i lokalavisa. Jeg har venner som er skeptiske til sosiale medier og alt det skumle som kan skje, jeg er ikke så redd for hva informasjonen om meg kan bli brukt til så lenge jeg ikke har noe å skjule, men det jeg er litt bevisst på er at jeg har kontroll på hva som kommer opp når folk googler på meg, jeg vil vise forskjellige ting i det offentlige og i det private – så det digitale livet er igrunn ikke så annerledes enn det private!

Bildet av seg selv man deler offentlig er annerledes enn det man viser privat – ikke mer mystisk enn det.

(tidligere postet på gromykl bloggen)

Spor

Tags

kommunikasjon, sosiale medier, spor

Dette sitatet synes jeg forklarer så bra hvorfor man får behov for å skrive, blogge, tegne – skape spor etter seg

link

Vi har alle et behov for å bli sett av andre. Vi vil vite at vi setter spor etter oss, at vi betyr noe for andre. Vi søker konstant bekreftelse, via måten vi kommuniserer på, kler oss på og formidler hvem vi er på sosiale medier. Det er nok i menneskets natur.

Jeg er blitt bevisst på hvordan jeg er overfor jenta mi, prøver å være tilstede og se på henne når hun vil ha kontakt, man blir så oppslukt av tv og duppedingser og glemmer å se seg rundt. Har merket selv at det føles veldig avvisende når du sitter på kafe og venninnen stopper midt i setningen din bare for å sjekke noe på mobilen. Tilstedeværelse ja.

På Twitter er det jo et konstant “jeg er her!” “hør på meg!”

Jeg tror nok at folk (vi) som er på Twitter har et udekket kommunikasjonsbehov, og heldigvis finnes der en uutømmelig mengde info og meningsutvekslinger som man kan få med seg og blande seg inn i. Jeg tror ikke jeg hadde vært like oppslukt hadde jeg fortsatt vært i full jobb med møter 9-5 der man konstant kommuniserer med folk IRL. Jeg tror kanskje også at de som er mest på twitter har jobber som er litt mer selvstendige, eller freelance, eller lever av å være “noe med media”. Så blir twitter en fin pause med kaffien og litt “prating”. Ikke minst litt prokastinering..

Når det gjelder hvilke spor jeg etterlater meg i de sosiale mediene så vet jeg ikke hvordan jeg blir oppfattet, av og til er jeg den personen og andre ganger en helt annen. Hva man vil at andre skal se er ikkje nødvendigvis det som blir oppfattet. Twitter er nådeløs der, kun en kul bio og de siste tweetene avgjør om man gidder å følge vedkommende, syns i grunn at det var bra sagt av en at man får de følgerene man fortjener (Grest kanskje?). Men sosiale medier er jo som livet ellers, noen ser den siden av deg og andre ser en annen – det kommer an på sammenhengen og settingen. Det er jo også ganske fint i grunn!